mandag 9. juni 2008

Lærere, eller "hvorfor noen mennesker burde bli avlivet med tresko og barnesanger!"

Som veldig mange andre i Norge har jeg kommet i kontakt med lærere. Faktisk har jeg hatt kontakt med lærere de siste 12 årene av mitt liv. Det har vært enkelte lærere som har vist seg å være trivelige mennesker som har lært bort på en bra måte (i tillegg til å gjøre skole morsomt), og det har vært lærere som jeg har vært overbevist om at har bodd i kiste om sommeren og som er direkte etterkommere etter Stalin og annet kommunistpakk.

Til de av dere som ikke vet hva en lærer er; en lærer er den personen som jobber 9 av årets 12 måneder med å lære ungene deres ting og som streiker hvert 2. år fordi de mener de ikke blir verdsatt nok. Det er de folkene som sender unger i alle aldere hjem med tårer i øynene. Det er de folkene som har fått for seg at psykisk terror fra 0800-1430 ikke er nok og bestemmer at mer arbeid skal til, populært kalt lekser.

Mitt siste møte med lærere gikk heller ikke så bra. Jeg har jo valgt realfag, med noe som heter Teknologi som et av fagene. I dag fikk vi beskjed om karakteren. Denne karakteren skulle bli begrunnet av en mappevurdering. En mappe som skulle bli innlevert 23 mai, og som ble innlevert 29. mai.... Litt på etterskudd, men samma det tenkte jeg. Det er jo fortsatt vel 3 uker til skolen slutter, dette kan vel ikke være annet enn en vurdering for å se hvor vi ligger ann. Lærerne regner vel ikke med at vi skal levere et ferdig produkt flere uker før tiden? Vi får vel såklart tid til å forandre litt, ta den siste finpussen. Men der tok jeg feil... Et eller annet faenskap innen skolen har fått for seg at 3 måneders ferie ikke er nok. Sjokket av å gå fra "aktivt" arbeid til ferie blir nok for brått for de fleste lærere, altså skal alle karakterer og fravær settes 6 juni. Altså 2 uker før skolen slutter. Hvilket betyr at elever ikke har noen som helst grunn til å være på skolen de 2 siste ukene, med mindre man skal ha muntlig eksamen. Men den får man vite om man har kommet opp i klokken 0800, så etter det har man fri.

I mitt tilfelle betyr dette at jeg har blitt tvunget til å levere en rapport som jeg ikke er fornøyd med. Og som ikke det er nok så har jeg ikke fått vite en eneste gang i hele år om hvordan jeg har ligget ann og hva jeg kan gjøre annerledes. Med andre ord så har jeg blitt offer for en lærers konstante sutring. Den helvettes gnålingen om at dem gjør så jævlig mye nyttig for samfunnet. La oss ha det helt klart, lærerene er like nyttig som en asfaltert ræv de siste ukene av skoleåret.

Så når jeg er inne hos læreren, sier jeg at jeg ikke har forstått det slik, jeg trodde 20. juni var da karakterene ble bestemt. Eller, at alle karakterer skulle vært bestemt innen 20. juni. Jeg trodde virkelig ikke at karakterene ble bestemt flere uker før vi slutta på skolen. Hva i helvete er vitsen med å være på skolen da? Jeg regna jo kanskje med at vi får igjen mappa så vi kan finpusse litt da, sier jeg. Og læreren kommer med sin smarteste kommentar hittil. "Jammen, det blir jo som å dele ut en heldagsprøve etter at man har hatt den det jo". Altså, jeg skjønner jævlig godt at læreryrket er dårlig betalt når man har komplette idioter med narcissitiske tendenser som representanter for yrket. Jeg prøver desperat å ikke si de tingene som farer gjennom hjernen min som garantert vil få kødden til å bryte ut gråt, og sier forsiktig "Det er vel en litt dårlig sammenligning, selve poenget med en mappevurdering er jo at jeg skal ha mulighet til å arbeide med mappe gjennom HELE året". Men det går jo ikke, læreren sitter jo der og nekter. Så etter mer diskutering, blant annet om deler av innholdet i mappa går jeg uten annet utbytte av samtalen enn et potensielt offer for min fremtidige russefeiring og en morbid lyst til å leke med diverse kjemikalier fra farlig-skapet på kjemien (gjerne tvangsfore læreren med nevnte stoffer).

mandag 5. mai 2008

Kjedebrev, djevelens spredning av faenskap...

Kjedebrev. E-mail. Bullshit.
Alle har fått dem.
De som ikke har fått dem er enten så alene og venneløse eller har såpass gode venner, at de slipper å få dem. Jeg misunner disse personene. Hver gang jeg får et kjedebrev tenker jeg på hvor miserable enkelte mennesker er. Noen har åpenbart ikke bedre ting å gjøre enn å skrive masse dritt om hvorfor man skal sende X antall kopier videre, hvis ikke vil nemlig 4 hester, en 3-beint gris og 2 giraffer voldta deg med sandpapirkondomer. Eller eventuellt gjøre andre ting mot deg som kan gi lettere ubehag.
Men det verste er at enkelte ikke klarer å forstå at dette er like sannsynlig som at jeg kommer til å elske verden og gi alle en klem. Disse tullingene sender faktisk disse brevene videre.

Jeg fant et enkelt regnestykke for å vise at dette vil føre til ekstreme lidelser hvis det fortsetter:
  1. La oss si at et vanlig kjedebrev ber deg sende brevet videre til 10 personer, som igjen må sende det videre til 10 nye personer osv.
  2. Man blir overkjørt av en buss hvis dette ikke skjer.
  3. Dette må også skje innen 10 minutter.
  4. La oss si at det er 5 milliarder PC-brukere med mail.

Altså sender man det til 10 stykker, som sender det til 10 stykker som sender det til 10 stykker osv.

Etter en time (60 minutter eller 6x10 minutter) vil brevet ha blitt sendt til (10 personer + 100personer + 1000 personer + 10 000 personer + 100 000 personer + 1 000000 personer) hvilket tilsammen blir 1 111 110 personer. Etter 1 time 40 minutter vil brevet ha nådd alle brukere (11 111 111 110 brev i omløp). Faktisk vil det ha nådd alle brukere 2 ganger. I løpet av under 2 timer. Hvilket vil si at man har måttet sende brevet på nytt igjen. Hvilket vil si at man etter 2 timer og 30 minutter ville måtte besvare rundt 222 222 kjedebrev. På 10 minutter. Hvilket vil si at man ville pådra seg effektiv skrivekrampe og antageligvis dødd av smertene. Hvis man faktisk overlevde ville det ikke vært en kjeft som kunne hjulpet deg, siden alle var opptatt med å forhindre at man brøt kjedebrevet.

Derfor: IKKE SEND MEG KJEDEBREV!!! Ikke oppfør dere som idioter. Hadde flere vært som dere ville verden gått i stå. Det er dere som selvutsletter oss!

lørdag 19. april 2008

En objektiv analyse av dyr og andre hatefulle skapninger.

Siden jeg har fått en del mas av enkelte personer (jeg nevner ikke navn Magnus, slapp av), har jeg bestemt meg for å oppdatere. Og hva passer vel bedre i disse tentamenstider enn en kort oppsumering av tingene jeg hater, med hovedfokus på (levende)dyr og andre ulumskheter?
Ingenting er svaret (retorisk spørsmål for de imbesile)

Hver eneste gang jeg ser et (levende)dyr merker jeg at noe vrenger seg. Dette gjelder spesielt kuer, hester, hunder og enkelte mennesker. Jeg kan ikke forstå hvordan noen kan like dyr. Disse morderiske skapningene som bare er ute etter 3 ting: sex, mat og verdensherredømme. Og siden jeg har en lei tendens til å havne i alle kategoriene vil jeg si at min frykt for dyr er veldig rasjonell. Når en hund ser på meg vet jeg aldri om den vil spise meg, eliminere meg så hunder endelig kan opprette verdensherredømme eller brutalt voldta meg. Er det rart jeg ikke liker hunder?
Kuer er faktisk enda verre. Kuer og hester har nemlig lurt allmennheten til å tro at de er helt ufarlige. De står ute på jordene sine og ser dumme ut, som om de skulle bare være drøvtyggende idioter. Men jævlene lurer ikke meg! Det virker som om jeg er den eneste som klarer å legge sammen de nødvendige 2+2 for å få sannheten: de planlegger å drepe oss! Tegnene på dette er overalt. Det er ikke altfor lenge siden at en bonde i Sverige ble drept av en ku. Nå skal ikke jeg si at det er en handling som vitner om betydelig intelligens, BONDE og SVENSKE er vel sjelden brukt om smarte mennesker, men det fjerner fortsatt ikke fakta! Kuene drepte den stakkars bonden når han gikk inn i sitt eget fjøs! Antageligvis det fjøset som har vært familiens lysthus i generasjoner. Og kua drepte han hensynsløst. Er det rart jeg ikke liker kuer og hester?

Jeg håper alle har lært noe viktig av dette, og holder seg unna (levende)dyr i fremtiden. Og hvis enkelte idioter har problemer med dette: hold drittdyra langt unna meg!

tirsdag 12. februar 2008

Politikk og krig og fred og sånt.....

Da er det på tide å skrive et lite innlegg som oppklarer mine meninger om politikk og evt andre "dype" temaer. Jeg kommer ikke til å være politisk korrekt og jeg kommer sikkert til å henge ut partier og organisasjoner og ideologier. Here goes:

La meg først starte med å si at jeg ikke har noen som helst tro på partitilhørighet. Hvis man lar seg binde til et parti vil man bli for enspora til å kunne innse hva som er det beste å gjøre. Et veldig godt eksempel på dette kommer fra den andre siden av havet, mot vest... Mange av stemmene George W. Bush fikk var stemmer han fikk fordi han var republikanernes presidentkandidat, ikke fordi man synes han var den beste til å styre. Sånn partitillhørighet er farlig, siden det fører til at man velger for å støtte partiet, ikke for å gjøre det som er best for landet. Hvis man mener Arbeiderpartiet er best til å styre, stem Arbeiderpartiet. Hvis man mener FrP er best egnet, stem FrP.
Hvis man derimot bestemmer seg for å stemme Arbeiderpartiet fordi man mener man er en arbeider og fordi halve slekta har stemt Ap siden 1957 har man virkelig misforstått. Selv om de var flinke og bygde opp landet etter krigen, er det ikke sikkert at de er de rette til å lede Norge videre.

Hvis det er noe jeg virkelig ikke kan fordra, så er det ungdomspolitikere. Ja, jeg vet at noen av dere tenker "men Trygve, du liker da meg?". Ja, jeg liker mange av dere jeg kjenner og jeg tror ikke dere er noen dårligere mennesker fordi dere mener det dere mener. Når jeg sier at jeg hater ungdomspolitikere generaliserer jeg, så ikke heng dere helt ennå. Derimot har jeg faktisk noe imot de ungdomspolitikerne som med blind tiltro til partiet og beslutsomheten til en bestemor på danskebåten snakker i det uendelige om hvor fabelaktig verden blir om bare de kunne ha kommet til makta, uten evne til å innse at deres løsninger ikke nødvendigvis er de beste.

Når det gjelder ideologier må jeg si at jeg ikke har troen på noen av dem. Kommunismen fungerer sikkert fint hvis man har ubegrenset med penger, en hjernevaska befolkning uten meninger og ingen maktpersoner med ambisjoner.
Kapitalismen fungerer også fint, særlig hvis menneskene er udødelige.
Jeg tror med andre ord at en sunn mellomting er det beste. Staten må regulere litt og hjelpe de som trenger det, men ikke hindre de som faktisk får til noe.

Når det gjelder hvem som er best egnet til å styre Norge idag, må jeg si jeg er veldig usikker. Fjern RV og evt partier enda lenger venstre. Fjern SV og SP siden de ikke appellerer til meg. Fjern Ap. Fjern FrP fordi de er litt vel... Litt vel FrP.... Fjern Høyre, selv om jeg er enig med dem i mange saker (ikke alle). Da står vi igjen med Venstre og KrF. For GUDS skyld, fjern KrF, tror ikke vi er helt på linje... Da sitter vi igjen med Venstre, et parti som er helt greit, men som jeg egentlig ikke er noen veldig fan av. I mine øyne trenger Norge et nytt parti. "Trygve Elgheims parti for bra styring av Norge", et slags intelligent alternativ til FrP.

Hvis jeg hadde styrt landet ville dette vært mine viktigste saker:
  • Penger fra Oljefondet skulle bli brukt til forskning på Thorium, så vi kan ha et miljøvennlig energialternativ når oljen forsvinner. Norge sitter med ca 15% av verdens Thorium, hvis vi starter med forskningen på Thorium nå kan vi kanskje ha noen levedyktige alternativer når oljen går tom i 2050.
  • Penger fra Oljefondet som skulle blitt brukt på bedre veier. Når en gjeng saunabadende alkoholikere (Finland) har bedre veier enn oss, må noe gjøres.
  • Pusse opp skolene, gjøre lærerutdanningen mer attraktiv, mer penger til kommunene, mer til sykehus og sykehjem. Egentlig nogenlunde dagens budsjett (mer eller mindre), men med ekstra fra Oljefondet.
  • Fjerne den hælvettes regelen som hindrer oss i dra på skoletur! Sørge for at de som ikke har like god råd som andre kan søke om midler fra staten.
  • Gitt Forsvaret et budsjett som gjorde det mulig å overleve uten å gå i underskudd hvert år.

Er det noe mer, spør. Jeg kommer kanskje til å svare hvis jeg gidder. Piss Out!

onsdag 6. februar 2008

The beginning....

Da starter min karriere som blogger... Jeg er ikke medlem av noe politisk parti (gudskjelov), men kommer til å snakke litt om politikk hvis jeg føler for det...
Jeg følger ikke alltid med på nyhetene, men kommer til å legge ut mine meninger om aktuelle saker hvis jeg føler for det...
Kort sagt: dette er en blogg som kommer til å bli oppdatert innimellom, med ujevne mellomrom.
Den kommer bare til å handle om ting som opptar meg.
It's on..........