Limericks!

Jeg har innsett at jeg har en gave som må deles med verden. Denne gaven (i tillegg til mitt fabelaktige utseende og glitrende personlighet) er evnen til å lage noen råbra limerick! Så, uten noe mer om og men, her kommer Trygves Egenkomponerte Limerick:

Det var en gang en jente kalt Tove
Som la seg ned for å sove
Men da kom han Ole
Og tok av hennes kjole
Ja historien er av de grove!

Jeg kjenner en fyr kalt Petter
Problemet hans er at han detter
Men legens hans sa
Vær bare glad
Trøst deg med at du ikke letter

Det siste jeg husker av Matrix tre
Er at jeg gjorde det motsatte av å le
Faktisk vil jeg si at sannheten er
At filmen kan gi magebesvær
Nei den filmen bør du ikke se!

En gang da jeg drakk en øl
Og fant på noe skikkelig bøll
Så så jeg en jente fra Viker
En som jeg virkelig ikke liker
For i trynet ser ho ut som et føll

Hvis man drikker fra flaske og burk
Blir man snart arrestert av purk
For de hater min humor
Ja de er som en tumor
Og jeg får ikke ta meg en slurk

Det er Magnus han fyren hette
Den eneste som leser dette
Vel takk skal du ha
Nå blir du nok glad
For bloggen vil jeg ikke slette!


I fall noen lurte: evt kommentarer som ikke er på limerick blir ikke besvart

Oslo

For alle som ikke vet det, så bor jeg for øyeblikket i Oslo. Så jeg tenkte at jeg skulle opplyse allmenheten om vår vakre hovedstad. Jeg liker å tenke at Oslo er som en pizza med alt. Herlig når du nyter pepperonien, biffkjøttet, rekene, løken, sjampignonen, kjøttbollene, kebabkjøttet, kebabsausen, hvitløksdressingen, den marinerte kyllingen og den smeltede osten. Ikke fullt så herlig når du får en av de ekle ananasbitene eller maisen eller sardinene eller olivenen eller jalapenos-pepperet. En av de tingene jeg liker best med Oslo er mangfoldet, at det er annerledes enn det jeg er vant til. Noe av det jeg hater med Oslo er gærningene, at politi/sykebiler/brannbiler har utrykking hver eneste dag, at det er livsfarlig å se på en taxi for lenge fordi han da kommer til å drepe deg (hadde forresten en skummel opplevelse med en taxi forleden: jeg satt i flere minutter med hjertet på plasser hjertet ikke skal være mens vi kjørte en tur på flere mil...) og at man må være forsiktig så ikke trikken tar livet av deg.

En annen ting som er veldig annerledes fra mitt liv i Fredrikstad er at jeg nå bor i en del av stua i leiligheten (noe som trist nok er større enn det forrige rommet mitt), og at jeg bor sammen med 5 andre ungdommer. Dette går egentlig overraskende bra og vi har ikke hatt noen store krangler ennå (som jeg vet om). Jeg bor egentlig sammen med veldig hyggelige folk, noe jeg er glad for (som dere alle skjønner så er det en mulighet for at mine room-mates leser dette og jeg kan derfor ikke være helt ærlig... eller kanskje jeg er det? Hvem vet?). Men jeg er redd jeg må tilstå at jeg har fått et stort problem. Et veldig flaut problem. Et sånt problem som gjør at man heller hadde begynt med crack eller kokain eller offentlig nesepelling. Problemet er at jeg har oppdaget at jeg nå ser på Greys Anatomy. Det hender hver gang Marthe setter seg ned for å se programmet. Jeg blir sittende å se på. Forrige episode var forresten spennende for hun søte blonde har begynt å se sin døde forlovede og HERREGUD, der skjedde det igjen. Det er faktisk så ille at jeg merker at jeg gleder meg til neste episode så jeg kan finne ut hva som skjer. Hvis noen vet hvor jeg kan få profesjonell hjelp for dette problemet vennligst fortell meg det.

Men nå skal jeg henge litt sammen med den 7 residenten i huset (Peter). Så I'm signing off!