onsdag 16. desember 2009

Ja, dere elsker meg!

Jeg har nettopp innsett at alle elsker meg. Innerst inne. Jeg er et fantastisk vesen. Universet sirkulerer rundt meg (kanskje enda en god grunn til å slanke meg litt). Jeg er i fantastisk godt humør, faktisk er jeg i så fantastisk godt humør at hvis du hadde møtt meg nå ville du blitt i fantastisk godt humør du og. Grunnen til at jeg er i så overbærende godt humør er fordi jeg nettopp har blitt ferdig med kjemi eksamen. Som jeg nailet. Det vil si at jeg fikk 6'er på den. Tilfeldigvis var dette min siste eksamen. Hvilket vil si at den superkjekke fyren bak tastaturet tar juleferie med usedvanlig god samvittighet. Hvis du har lest så langt som nå kan du ta en liten applaus for meg nå. Jeg er sikker på at jeg kommer til å høre det. Jeg er faktisk så fantastisk at jeg tror dette er Universets måte å legge ann på meg på.

Sånn, nå som jeg er ferdig med LITT selvskryt, tenkte jeg at jeg skulle fortelle et par historier til fra det det skumle stedet kalt Esso.

Vi starter, med en historie som jeg liker å kalle: "De gamle menns synkroniserte tarmgasser!"
Vår historie starter, som slike historier alltid gjør, med at jeg står på Esso. Alene, og alt er stille på stasjonen. Så kommer 2 gamle menn inn, og de virker (som alle gamle menn gjør) som om de var gamle venner. Så begge finner det de skal ha, og kommer til disken. Begge betaler, og bestemmer seg for å småprate litt. Så vi prater, og alt er bra. Plutselig blir det helt stille... Jeg lurer på om jeg har sagt noe galt (noe som er rart siden jeg ikke har sagt noe på en stund). Plutselig fiser han ene gamle fyren. Høyt og tydelig. Sjokkert så står jeg der, uten å ane hva jeg skal gjøre. Så fiser den andre gamlingen! Et par sekunder etter hverandre. Jeg er, om mulig, mer sjokkert! Så ser de på hverandre, og går ut av butikken. Mens jeg står igjen som en eller annen dum bensinstasjonansatt uten å forstå bæret!

Den andre historien kaller jeg "Alkomumlegumblegrrrrrrrrrrr"
Det hele startet er rolig formiddag. Plutselig står det en sleten mann i døra. "Bliiiiirrrrrrrrrrrrrggggggggggggghhhhhhhhh" sier han. "Ææh, toalettet er første dør til venstre" sier jeg... Så han går inn på doen, og jeg antar at han gjør sakene sine.. Han kommer ut, og går frem til disken "flooonbbbbbrrgh" sier han. "Neida, det er gratis" sier jeg med et smil. "Ok" sier han. Det blir en liten stillhet, før han sier "ghæææærghrrrf". "Nei, er redd vi ikke selger alkohol på bensinstasjon" sier jeg. "Fhgghrtnmt" sier han. "Ja, det er en jobb for politikerne" sier jeg. "Mhm, ha det bra" sier han. "Ha det bra" sier jeg.
Jeg må være tidenes beste på å forstå psykopatsnakk!!!

tirsdag 1. desember 2009

En julehistorie!

Det var kvelden før kvelden og alt var stille
Alle gaver var kjøpt (de fleste på Nille)

Jeg ventet på nissen, jeg ventet i natt
Jeg skulle få sett han, med hans røde hatt

Jeg satt meg i stua og fulgte med
Når han kom ned pipa da skulle jeg le

Jeg skulle peke og smile og ønske meg ting
Han skulle humre og hente Tingeling

Så skulle hun med litt tryllestøv
Hindre at jeg skulle ende opp døv

Jeg satt der og ventet, natten var hvit
Det snødde der ute, og snøen kom hit

Jeg håpet og håpet at nissen var på vei
For uten en nisse blir det ingen jul på meg

Så jeg satt der og ventet, ble sliten og trøtt
Og etter en time så sov jeg søtt

Jeg ble vekket av noe som bærte meg opp
Da jeg åpnet øynene gjorde nissen et hopp

Skjegget hans kilte meg, drakten var rød
"Hoho" sa han, "Du er jo så sød"

"Er du dansk?" spurte jeg nissen, fortumlet og redd
"Nei" svarte nissen "Mitt navn er Fredd"

"Fredd?" spurte jeg, nå med skrekk
"Ja" svarte nissen, latteren var vekk

"Men da er du ikke nissen?" sa jeg og var trist
"Selv nissen har et fornavn" sa nissen, (jeg skjønte det til sist)

"Fredd Nissen?" spurte jeg, forvirret som få
"Faktisk er det Fredd Nisse" sa nissen, som fortsatte å gå

Han la meg så ned, jeg sovnet så klart
Og det siste jeg hørte var han si noe rart

"Når du våkner i morgen, og vet det er jul
Vil du synes at denne drømmen er kul"

"Men jeg vet det er ekte" sa jeg til slutt
"En drøm kan være virkelig, ikke vær mutt"

Han sa dette og mer, men resten har jeg glemt
For akkurat da ble jeg skikkelig skremt

Hva om jeg glemmer dette i morgen?
Kanskje det beste er å slokke sorgen?

Så jeg våknet fra søvnen, holdt nissen igjen
Og ga han en skikkelig kjempesvær klem

Så lagde vi grøt, vi sang og vi lo
og klokka ble ett og klokka ble to

Vi lo og vi lo og vi smilte og sang
Og holdt en stor fest hele natten lang

Da jeg våknet i stua var nissen vekk
Men heldigvis glemte han sin gavesekk! :)

God jul!