Ja, dere elsker meg!

Jeg har nettopp innsett at alle elsker meg. Innerst inne. Jeg er et fantastisk vesen. Universet sirkulerer rundt meg (kanskje enda en god grunn til å slanke meg litt). Jeg er i fantastisk godt humør, faktisk er jeg i så fantastisk godt humør at hvis du hadde møtt meg nå ville du blitt i fantastisk godt humør du og. Grunnen til at jeg er i så overbærende godt humør er fordi jeg nettopp har blitt ferdig med kjemi eksamen. Som jeg nailet. Det vil si at jeg fikk 6'er på den. Tilfeldigvis var dette min siste eksamen. Hvilket vil si at den superkjekke fyren bak tastaturet tar juleferie med usedvanlig god samvittighet. Hvis du har lest så langt som nå kan du ta en liten applaus for meg nå. Jeg er sikker på at jeg kommer til å høre det. Jeg er faktisk så fantastisk at jeg tror dette er Universets måte å legge ann på meg på.

Sånn, nå som jeg er ferdig med LITT selvskryt, tenkte jeg at jeg skulle fortelle et par historier til fra det det skumle stedet kalt Esso.

Vi starter, med en historie som jeg liker å kalle: "De gamle menns synkroniserte tarmgasser!"
Vår historie starter, som slike historier alltid gjør, med at jeg står på Esso. Alene, og alt er stille på stasjonen. Så kommer 2 gamle menn inn, og de virker (som alle gamle menn gjør) som om de var gamle venner. Så begge finner det de skal ha, og kommer til disken. Begge betaler, og bestemmer seg for å småprate litt. Så vi prater, og alt er bra. Plutselig blir det helt stille... Jeg lurer på om jeg har sagt noe galt (noe som er rart siden jeg ikke har sagt noe på en stund). Plutselig fiser han ene gamle fyren. Høyt og tydelig. Sjokkert så står jeg der, uten å ane hva jeg skal gjøre. Så fiser den andre gamlingen! Et par sekunder etter hverandre. Jeg er, om mulig, mer sjokkert! Så ser de på hverandre, og går ut av butikken. Mens jeg står igjen som en eller annen dum bensinstasjonansatt uten å forstå bæret!

Den andre historien kaller jeg "Alkomumlegumblegrrrrrrrrrrr"
Det hele startet er rolig formiddag. Plutselig står det en sleten mann i døra. "Bliiiiirrrrrrrrrrrrrggggggggggggghhhhhhhhh" sier han. "Ææh, toalettet er første dør til venstre" sier jeg... Så han går inn på doen, og jeg antar at han gjør sakene sine.. Han kommer ut, og går frem til disken "flooonbbbbbrrgh" sier han. "Neida, det er gratis" sier jeg med et smil. "Ok" sier han. Det blir en liten stillhet, før han sier "ghæææærghrrrf". "Nei, er redd vi ikke selger alkohol på bensinstasjon" sier jeg. "Fhgghrtnmt" sier han. "Ja, det er en jobb for politikerne" sier jeg. "Mhm, ha det bra" sier han. "Ha det bra" sier jeg.
Jeg må være tidenes beste på å forstå psykopatsnakk!!!

En julehistorie!

Det var kvelden før kvelden og alt var stille
Alle gaver var kjøpt (de fleste på Nille)

Jeg ventet på nissen, jeg ventet i natt
Jeg skulle få sett han, med hans røde hatt

Jeg satt meg i stua og fulgte med
Når han kom ned pipa da skulle jeg le

Jeg skulle peke og smile og ønske meg ting
Han skulle humre og hente Tingeling

Så skulle hun med litt tryllestøv
Hindre at jeg skulle ende opp døv

Jeg satt der og ventet, natten var hvit
Det snødde der ute, og snøen kom hit

Jeg håpet og håpet at nissen var på vei
For uten en nisse blir det ingen jul på meg

Så jeg satt der og ventet, ble sliten og trøtt
Og etter en time så sov jeg søtt

Jeg ble vekket av noe som bærte meg opp
Da jeg åpnet øynene gjorde nissen et hopp

Skjegget hans kilte meg, drakten var rød
"Hoho" sa han, "Du er jo så sød"

"Er du dansk?" spurte jeg nissen, fortumlet og redd
"Nei" svarte nissen "Mitt navn er Fredd"

"Fredd?" spurte jeg, nå med skrekk
"Ja" svarte nissen, latteren var vekk

"Men da er du ikke nissen?" sa jeg og var trist
"Selv nissen har et fornavn" sa nissen, (jeg skjønte det til sist)

"Fredd Nissen?" spurte jeg, forvirret som få
"Faktisk er det Fredd Nisse" sa nissen, som fortsatte å gå

Han la meg så ned, jeg sovnet så klart
Og det siste jeg hørte var han si noe rart

"Når du våkner i morgen, og vet det er jul
Vil du synes at denne drømmen er kul"

"Men jeg vet det er ekte" sa jeg til slutt
"En drøm kan være virkelig, ikke vær mutt"

Han sa dette og mer, men resten har jeg glemt
For akkurat da ble jeg skikkelig skremt

Hva om jeg glemmer dette i morgen?
Kanskje det beste er å slokke sorgen?

Så jeg våknet fra søvnen, holdt nissen igjen
Og ga han en skikkelig kjempesvær klem

Så lagde vi grøt, vi sang og vi lo
og klokka ble ett og klokka ble to

Vi lo og vi lo og vi smilte og sang
Og holdt en stor fest hele natten lang

Da jeg våknet i stua var nissen vekk
Men heldigvis glemte han sin gavesekk! :)

God jul!

Limericks!

Jeg har innsett at jeg har en gave som må deles med verden. Denne gaven (i tillegg til mitt fabelaktige utseende og glitrende personlighet) er evnen til å lage noen råbra limerick! Så, uten noe mer om og men, her kommer Trygves Egenkomponerte Limerick:

Det var en gang en jente kalt Tove
Som la seg ned for å sove
Men da kom han Ole
Og tok av hennes kjole
Ja historien er av de grove!

Jeg kjenner en fyr kalt Petter
Problemet hans er at han detter
Men legens hans sa
Vær bare glad
Trøst deg med at du ikke letter

Det siste jeg husker av Matrix tre
Er at jeg gjorde det motsatte av å le
Faktisk vil jeg si at sannheten er
At filmen kan gi magebesvær
Nei den filmen bør du ikke se!

En gang da jeg drakk en øl
Og fant på noe skikkelig bøll
Så så jeg en jente fra Viker
En som jeg virkelig ikke liker
For i trynet ser ho ut som et føll

Hvis man drikker fra flaske og burk
Blir man snart arrestert av purk
For de hater min humor
Ja de er som en tumor
Og jeg får ikke ta meg en slurk

Det er Magnus han fyren hette
Den eneste som leser dette
Vel takk skal du ha
Nå blir du nok glad
For bloggen vil jeg ikke slette!


I fall noen lurte: evt kommentarer som ikke er på limerick blir ikke besvart

Oslo

For alle som ikke vet det, så bor jeg for øyeblikket i Oslo. Så jeg tenkte at jeg skulle opplyse allmenheten om vår vakre hovedstad. Jeg liker å tenke at Oslo er som en pizza med alt. Herlig når du nyter pepperonien, biffkjøttet, rekene, løken, sjampignonen, kjøttbollene, kebabkjøttet, kebabsausen, hvitløksdressingen, den marinerte kyllingen og den smeltede osten. Ikke fullt så herlig når du får en av de ekle ananasbitene eller maisen eller sardinene eller olivenen eller jalapenos-pepperet. En av de tingene jeg liker best med Oslo er mangfoldet, at det er annerledes enn det jeg er vant til. Noe av det jeg hater med Oslo er gærningene, at politi/sykebiler/brannbiler har utrykking hver eneste dag, at det er livsfarlig å se på en taxi for lenge fordi han da kommer til å drepe deg (hadde forresten en skummel opplevelse med en taxi forleden: jeg satt i flere minutter med hjertet på plasser hjertet ikke skal være mens vi kjørte en tur på flere mil...) og at man må være forsiktig så ikke trikken tar livet av deg.

En annen ting som er veldig annerledes fra mitt liv i Fredrikstad er at jeg nå bor i en del av stua i leiligheten (noe som trist nok er større enn det forrige rommet mitt), og at jeg bor sammen med 5 andre ungdommer. Dette går egentlig overraskende bra og vi har ikke hatt noen store krangler ennå (som jeg vet om). Jeg bor egentlig sammen med veldig hyggelige folk, noe jeg er glad for (som dere alle skjønner så er det en mulighet for at mine room-mates leser dette og jeg kan derfor ikke være helt ærlig... eller kanskje jeg er det? Hvem vet?). Men jeg er redd jeg må tilstå at jeg har fått et stort problem. Et veldig flaut problem. Et sånt problem som gjør at man heller hadde begynt med crack eller kokain eller offentlig nesepelling. Problemet er at jeg har oppdaget at jeg nå ser på Greys Anatomy. Det hender hver gang Marthe setter seg ned for å se programmet. Jeg blir sittende å se på. Forrige episode var forresten spennende for hun søte blonde har begynt å se sin døde forlovede og HERREGUD, der skjedde det igjen. Det er faktisk så ille at jeg merker at jeg gleder meg til neste episode så jeg kan finne ut hva som skjer. Hvis noen vet hvor jeg kan få profesjonell hjelp for dette problemet vennligst fortell meg det.

Men nå skal jeg henge litt sammen med den 7 residenten i huset (Peter). Så I'm signing off!

Oppdatering

Det har vært en stund siden jeg har oppdatert her... Dermed så kan jeg vel lage et litt halvtragisk innlegg hvor jeg beklager at det har tatt så lang tid og blah blah blah. Jeg velger istedet å skrive et langt innlegg hvor jeg kan gjøre rede for livet mitt for øyeblikket, mitt syn på mindreverdige individder og litt ellers om verden generelt... Here goes:

For øyeblikket bor jeg i Oslo. For de av dere som bare kjenner meg litt vil dette komme som en overaskelse da jeg hele mitt liv inntil nå har bodd i Fredrikstad. Men men, her er jeg da hvertfall. Jeg bor i Parkveien med 5 andre, og har en nydelig del av stua som jeg bor i. Uheldigvis kjører toget forbi hvert jævla minutt, noe som kan gjøre soving litt vanskelig. Allikevel er jeg ved godt mot; de jeg bor sammen med pleier å være snille mot meg og det er deilig å ikke være hjemme hos ho mor hele tiden. Jeg går nå på Bjørknes for å forbedre noen fag, og håper på at jeg kan komme inn på jus om et par år.

Så til mitt syn på mindreverdige individdene. Nå i valgkampen burde jo dette være et hett tema, men nei, ingen av de seriøse partiene tar et godt nok grep om denne saken. Disse forbanna idiotene burde vi bare sende rett ut av landet! Jeg snakker her så klart om kunder. Nærmere bestemt kunder på Esso. Nærmere bestemt de idiotene som kommer innom og som ikke fortjener betegnelsen kunde, men heller burde bli kalt noe sånt som tvangsnevrotiske analslyngerassfanter! De er forferdelige. Her kommer et lite utvalg for å beskrive dem til skrekk og advarsel:

• Blank 5-krone mannen. Jeg vet ikke hva som er galt med denne personen, men det burde resultere i tvungen oppbanking med skojern. Han kommer inn, kjøper noe dritt som jeg er overbevist om at han ikke trenger, og kommer for å betale. På en eller annen merkelig måte så får han alltid til at han skal få igjen en 5-krone. Uansett. Han står sikkert hjemme i gangen og planlegger før han kommer til Esso for å betale. Og han betaler (aldri med kort), og jeg gir han en 5-krone. Han står der litt, og spør om han kan få en BLANKERE 5-krone. Fyren er sikkert 70 år, det er vel faen meg på tide at han forstår at en 5-krone ikke er verdt med om den er blank eller ikke. Og dette gjør han selv om det står folk i kø bak han. Jeg hater ham.
• Dette gjelder egentlig mange av kundene. De finner seg mellom 10 og 15 varer, legger alle på disken og drar kortet. I en og samme bevegelse. Jeg rekker ikke å slå inn en vare før de tror alt er i orden og at de kan gå. Og så har de attpåtil baller nok til å se oppgitte ut når jeg sier at de må dra kortet igjen ETTER at jeg har slått inn alle varene. Det er disse kundene som er de virkelige idiotene.
• Jeg hadde verdens skumleste fyr innom. Han kommer inn, går 3 runder i lokalet før han stiller seg ved isdisken. Der står han og puster tungt, før han velger seg en is. Denne isen legger han så i lomma, før han går opp for å betale. Da tar han ut isen fra nevnte lomme og legger den på disken. Jeg er jo som mange av dere vet høfligheten selv, så jeg velger å ignorere at han står der med sine astmatiske Darth Vader pusteproblemer og slår inn isen hans. Jeg sier så prisen. "26 kroner" sier jeg mens jeg samtidig prøver å smile. Ikke helt enkelt, med tanke på at den personen som står ovenfor meg åpenbart har planer om å ødelegge luften i lokale med den dårlige ånden sin, men jeg får til et smil. I 10 minutter står vi der, uten at noe skjer. Jeg vet at han har hørt meg, jeg gjentar prisen etter 5 minutter, men fortsatt intet svar. Tilslutt spør han igjen hva prisen er. "26 kroner" sier jeg på den mest høflige måten jeg klarer, hvor han så tar opp pakka med rullings fra jakkelomma. Han åpner pakka, inspirerer nøye, og sier så at han har glemt kortet. Hvorpå han så tar isen, legger den tilbake i fryseren og går ut. Jeg håper han aldri kommer tilbake.
• Jeg hadde også et møte med en usedvanlig frekk mann. Han hadde med seg sin lille datter, og de skulle inn og kjøpe pølser. Det er her på sin plass med en beskrivelse. Jeg er ikke en liten person. Det er jeg fullstendig klar over. Men selv jeg så liten ut i nærværet av denne mannen. Han var enorm! Og ingenting av det var muskler. Det så ut som om noen hadde fylt opp klærne hans med mange kilo gelé. Grusomt. Datteren var derimot veldig liten og spinkel, antakeligvis ikke eldre enn 9 år. Så de kommer inn, bestiller det de skal ha, og betaler. Jeg begynner å lage maten, mens vi småprater litt. Plutselig sier mannen til datteren: "Han har sikkert spist mye pølser han, så stor mage som han har". Jeg merker at jeg får lyst til å spytte i pølsebrødet hans og kalle han for obskøne ting, men siden den oppvoksende generasjon er tilstede velger jeg å la vær. Jeg kan se at datteren føler seg ukomfortabel over kommentaren til faren. Så sier han det igjen, som om han har fortalt en ekstremt avansert vits som ingen av oss andre har forstått. Ingen ler. Heldigvis er jeg nå ferdig med pølsene og de går. Jeg syns jeg hørte datteren hviske et unnskyld på vegne av faren på vei ut.
• Jeg vil også gi en melding til veldig mange kunder der ute: når noen spør om du vil ha kvittering så kan jeg med en gang fortelle at det "humoristiske" utsagnet "nei, får jo ikke noe igjen på skatten for den håhåhå" ikke er morsomt. Faktisk ikke morsomt i det hele tatt. Så da vet dere det.
• Jeg vil også prøve å forklare noe for kundene. På jobben har vi 2 kasser, hver med sin egen skjerm og sin egen kortautomat. Når vi er en som har vakt bruker vi dermed bare den ene kassa. Når jeg står ved en av kassene er det den kassa jeg bruker! Det er ikke noe vits i å prøve å dra kortet i den automaten som er gjemt bak tyggegummihylla, under Se-og-Hør bladene så man så vidt kan se at det faktisk er en kortautomat. Det vil ikke fungere. Allikevel er det idioter i dette landet som faktisk velger feil kortautomat uansett. Det er rett og slett skummelt.

Så til slutt, en liten kommentar angående Kongo. Vi har jo alle sett kravet fra den kongolesiske regjeringen om at de krevde 500 milliarder $ av Norge siden vi har sendt spionene Tjolstov Moland og Joshua French. Dette viste seg heldigvis å være en trykkfeil; den kongolesiske regjeringen krever bare 5 milliarder $, og vi kan attpåtil få lov til å betale med franc. Jammen bra at det juridiske systemet i landet er så bra......

Min fabelaktige idé til en ting jeg må gjøre før jeg dør!

Jeg har fått tidenes beste idé. Jeg sier dette helt uten selvskryt. Det er fakta. Jeg er et geni. Jeg oppdaget at min genialitet hadde nådd et helt nytt nivå da jeg satt på kjemieksamen idag. Idéen innvolverer kake, glasur, seigmenn, cd-spiller og en cd med barneskrik.

Sånn starter det: man lager kaker. Faktisk mange kaker. Minst 4 store former. Så legger man ut bakepapir på gulvet og setter kakene på papiret, tett inntil hverandre. Så lager man ordentlig glasur. Ikke noe pysete "sunn" glasur, her snakker vi glasur bestående av sukker, margarin, sukker, smeltet sjokolade og sukker, som vi blander sammen. og det skal være masse av det. Så smører man det utover de sammensatte kakene. Så til seigmennene: man trenger mange seigmenn. Kanskje 10-12 poser, minst! Man setter seigmennene ned i glasuren (glasuren skal rekke seigmennene til litt under magen, midt på beina) og de skal kunne stå av seg selv. Det kan lønne seg å sette seigmennene så de lener seg litt i en retning. Så gjemmer man seg bak en vegg (med seigmennene vendt bort fra veggen) og kler av seg alt tøy ned til undertøyet. Så hopper man frem mens man brøler høyt og setter på cd'en med barneskrik som alle har. Dermed kan man late som at man er en gigantisk kjempe som kommer for å drepe små barn som løper i frykt, men som dessverre sitter fast i kvikksand. Så kaster man seg over seigmennene og jafser dem i seg! Man slår vilt rundt seg, moser noen, tråkker på enkelte og river istykker andre. Etter dette vil man ha fått ut alt sinne man eventuellt må ha inne i seg, og neste gang man merker at det er noen barn som er plagsomme kan man bare tenke tilbake på seigmannmassakeren og brøle høyt, så slutter de å være irriterende med en gang.

Jeg håper at alle tok dette som et hint og at jeg får dette i bursdagsgave til neste år!

Odè til Sophie

Det finnes bare en Sophie, og jeg elsker deg. Jeg vil omfavne hele deg, jeg vil berøre hver minste bit av deg, fra ditt fabelaktige bakparti til den nydelige fronten. Noen vil kanskje si at det er et usunt forhold, du er jo tross alt dobbelt så gammel som meg, men i dette tilfellet er ikke alderen noen hindring. Du holder deg usedvanlig godt, du er rett og slett tidløs. Selv om du nesten er 40 år gammel så klarer du fortsatt å holde deg på nivå med en 19 år gammel russ!

Jeg elsker lyden du lager når du tennes og hvordan du liker å leke med meg når jeg kjører deg. Du kan begynne å krangle og erte for så å være medgjørlig som et (usedvanlig sexy) lite lam. Og dine små feil og mangler er det som gjør deg så perfekt, du er perfekt i din uperfekthet. Man vet aldri om du er i 100 eller i ro, man må føle seg frem med deg Sophie.

Jeg elsker den lave knurringen din når du jobber med meg og hvordan du maler når jeg gjør ting riktig. Jeg elsker hvordan du tok vare på meg etter russefesten i Strømstad, hvordan du åpnet deg opp for meg og lot meg ligge tett inntil deg.

Og selv om mange har hatt deg før meg, og selv om du aldri vil bli helt min, føles du helt ny hver gang vi er sammen og gjør det du er lagd for å gjøre. Sophie, jeg vet at du ikke kommer til å svikte, og jeg gleder meg til å gå gjennom russetida sammen med deg.

Hvordan man (rent hypotetisk) IKKE skal styre en skole

Dette innlegget er utelukkende ment rent humoristisk og har så klart ingen rot i virkeligheten overhodet. Jeg har jo etterhvert fått omfattende kunnskap om skolehverdagen til norske elever og tenkte jeg ville vise alle hvor heldige vi er som går på den norske skolen.

For det første hadde det jo vært skikkelig kjipt om alle utflukter, turer og lignende ble kansellert fordi man led under jernhånden til et sosialistimperium. Tenk så glade vi i Norge kan være som ikke har dette problemet.
Videre tror jeg at ingen ville likt å måtte ta igjen timer som ingen vil ha, bare grunnet en enkelt sykdomsdag fra læreren eller lignende. Det ville jo vært helt absurd om man skulle bli tvunget til dette siden det ville føre til et salig kaos uten like. Verken lærere eller elever ville vel likt et sånt system, og de eneste som antageligvis kunne få en slags pervers nytelse ut av dette er nok ledelsen (eller administrasjonen, som de liker å bli kalt; det høres halvparten så diktatorisk ut), som hver sommer kommer sammen i små grupper for å planlegge hvordan et salig kaos kan bli opprettholdt i år og. Nei, det er bra at vi har Jens Nicholaisen til å ordne opp, så vi slipper dette. For vår kjære leder ville aldri funnet på noe slikt rabalder.
Og heldigvis bor vi i et land hvor selv ikke den største kronidiot (av en eller annen grunn finnes de fleste av disse i skolen) ville foreslå et diktatorisk sett med regler for å bedrive regelrett terror mot elevene. Tenk så irriterende det ville være om vi hadde en ledelse som etter beste evne forsøkte å gjøre livet surt for oss.
Og tenk om det hadde vært sånn at rektoren på denne høyst hypotetiske skolen var en degenerert kvakksalver som i sin bunnløse galskap hadde bestemt seg for at en hyggelig skolehverdag ville virke som en dårlig motivator på elevene og gjort alt i sin kraft for å få oss til å synge fengselsblues i timene.

Heldigvis har ikke vi slike problemer... Det eneste problemet vi har er en rektor som presterer å komme med trusler mot elever for å forhindre at de bruker bestemte klesplagg innenfor bestemte tidsperioder. Som av en eller annen grunn har fått for seg at russetida starter samtidig som den gjorde på hans tid og som dermed ikke kan tillate at tidene har forandret seg på 30 år.

I tillegg har jeg et problem til og det er at de få leserne av denne bloggen er så jævlig masete at jeg føler meg tvunget til å legge ut halvdårlige innlegg med jevne mellomrom bare for å tilfredstille massene. Men for all del, for jo mer oppmerksomhet av denne samlingen av tilfeldige skjellsord enn av noe annet så bare fortsett!

PS: det er en hemmelig kode gjemt i ettikettene, hvis du finner ut hva meningen er har du IQ høyere enn skoleledelsen på Frederik 2 vidregående skole.